Back again...

1 Først vil jeg ønske deg velkommen til denne bloggen... VELKOMMEN skal du være..

2 Mitt mål dette året er å oppdatere bloggen minimun 1 gang per uke. For de som lurte på om jeg skal oppdatere hver dag.. Tro om igjen.. og les det som står litt lenger oppe i avsnittet en gang til takk Vil ikke høre noe klageing før det har gått en uke.. Gjelder både, Synnøve, Hanne og Mamma.. OKI?! ( tauset er lik samtykke har jeg hørt ja.. ). FLOTT , da er den saken klar.

Rismark i Mukdahan

Kule Misjonær Kine (KMK) har nå endelig kommet tilbake til Thailand og Mudahan. Sist mandag var jeg en kjapp tur til Oslo for å besøke gode venner, og du som jeg koste meg. Takk alle sammen, dere er knall På vei tilbake til Stavanger småsprang jeg på Gardemoen for å nå flyet, ikke at jeg var forsinket, men hadde litt knapt med tid. Med mine museskritt i ett trommevirvel tempo, skyntet jeg meg så fort jeg kunne. Plutselig hører jeg navnet mitt, og snur meg , frisk og rød i skinnene såklart.... Og der står Misjonær Maria (saligheten selv) med familie. Tenk at hun registrerte meg blandt alle folkene, greit nok at jeg kanskje har svart heste hår, skjeve og smale øyner og er under 160, MEN jeg snakket ikke... Utrolig kjekt (må nesten skrive det siden de har blogg adressen min) og litt surralistisk å treffe dem der. De var da på vei til Thailand, og min egen tur ble plutselig mye mer virkelig og veldig nær (hjelp!!).. De siste ordene våre ble: "Snakkes på Lørdag"..

Fredag den 15 august 2008 var historisk!!
For aller første gang i menneskehetens historie har Kine Bo Eun Gahnstrøm, stolt tredjegenrasjon NMS´er, reist ut i den vide verden til Thailand som MISJONÆR!!! Dette er ikke aprilsnarr på forskudd eller etterskudd, og du har heller ikke lest feil. "kryss på halsen, - ti kniver i hjertet" ett uttrykk som barna bruker på barneskolen for å understreke at DETTE er sant og seriøst. Så seriøst og sant er det du nettopp leste. Norgesferien min ble avsluttet med kjøttaker i brun saus og poteter,- ubeskrivelig godt
Klokken 1740 lettet jeg fra Sola med nesen for Amsterdam,- der jeg skulle treffe Misjonærlærer Kari og to ettåringer, Mari og Ingvild. Disse tre rottet seg sammen, og jeg ble sittende litt lenger vekke ( at det var billetene angav plassene,- bagateller henger vi oss ikke oppi). To kompiser ville sitte sammen, og enda på visa ble at jeg byttet plass med den ene, og vips der var jeg plutselig på business plass. At maten smakte fortreffelig gjorde heller ikke noe Karma?! Neppe.. sånn er det å være misjonær

I Ubon Ratatblabla bla ble vi møtt av O´store jentegjeng.. eller var det koneklubben?! Uansett Mildred, Maria, Astrid og Eirin hentet oss på flyplassen, utrolig kjekt å se de igjen.. I bilen hjem spurte en av dem.. "Kine, hvor var du?! vi så deg ikke?! Du skiller liksom ikke deg så lett ut her i Thailand" Kan jeg noe for at Svartheste hår er på moten her?!. Og at Ingvild er bleik (hvit), rager 2 meter over bakken og har engelehår?! NEEEEIIIIIIII

I Mukdahan var alt som før. Lukten, hundekoret om nettene, gekkoen som piler over veggen, og lorten etter dem på golvet. Paddene som er hjernedøde og risåkerne grønne og frodige. Den knall røde jorden, varmen og all den deilige frukten, de latterlige lave prisene, uberskrivelige Thaien (språket), Tuk tuk´ene og venstrekjøringen. For og ikke snakke om kuene, skabb bikksjene og haleløse katter. Den intense mørke natten, motorsyklene og balansekunsetene de utfører med så mange på en og samme moped. Ellers kan ingenting måles med den gode maten, thaiene og deres åpenhet og smil. Thailand er bare Thailand, verken mer eller mindre.. Men du som jeg liker meg

God kveld.

Glad dere der hjemme: Mamma, Pappa, "store" bror Gunnar og "sis" Irene

KLem